Vi fortsetter arbeidet med FMT-behandling

Harstad, oktober 2026

En norsk studie som har fått oppmerksomhet i media, viser manglende effekt av fekal mikrobiotatransplantasjon (FMT) ved irritabel tarm (IBS). Ved Spesialistklinikken understreker lege Frank Hilpüsch at forskningen på behandlingsmetoden fortsatt gir ulike resultater, og at det er behov for mer kunnskap.

Spesialistklinikken har gjennom flere år tilbudt FMT-behandling og har behandlet over 2 000 pasienter. Klinikken har erfart at pasienter rapporterer betydelig symptomlindring etter behandling, og enkelte beskriver at de er blitt helt symptomfrie.

– Vi tar alle forskningsresultater på alvor, også de som ikke viser ønsket effekt. Samtidig mener vi det er viktig å se på forskningen som helhet. Vi har gjennom vårt kliniske arbeid møtt mange pasienter som forteller om vesentlig bedring i livskvalitet etter behandling. Disse erfaringene ønsker vi å ta med oss videre, sier lege Frank Hilpüsch ved Spesialistklinikken.

Forskningen viser ulike resultater

FMT innebærer overføring av tarmmikrobiota fra en frisk donor til en pasient. Målet er å påvirke sammensetningen av mikroorganismer i tarmen.

En norsk, randomisert og placebokontrollert studie publisert i det anerkjente medisinske tidsskriftet Gut i 2020 viste betydelig symptomforbedring hos flere pasienter som mottok FMT sammenlignet med placebo.

Andre studier har imidlertid ikke funnet tilsvarende effekt. Samlede forskningsgjennomganger viser derfor at effekten ved IBS fortsatt er usikker.

Forskjeller i donorutvelgelse, dosering, administrasjonsmetode og pasientgrupper er blant faktorene forskere undersøker for å forstå hvorfor resultatene varierer.

Klinisk erfaring og videre forskning

 Spesialistklinikken mener det er viktig å lytte til pasientenes erfaringer, samtidig som man erkjenner at positive tilbakemeldinger alene ikke dokumenterer behandlingseffekt.

 – IBS kan være en svært belastende tilstand som påvirker både arbeidsliv, sosialt liv og livskvalitet. Vi mener det er viktig å fortsette arbeidet med å forstå hvilke pasienter som eventuelt kan ha nytte av FMT, og hvorfor behandlingen ser ut til å gi ulike resultater, sier Hilpüsch.

Internasjonale faglige retningslinjer anbefaler foreløpig ikke FMT som rutinebehandling ved IBS utenfor kliniske studier. Spesialistklinikken understreker derfor betydningen av grundig medisinsk vurdering, informasjon om usikker effekt og videre forskning.

Til tross for at enkelte studier ikke har vist ønsket effekt av FMT ved irritabel tarm, pågår det fortsatt kliniske studier i flere land, blant annet Frankrike, Italia og Kina. Forskningen undersøker både behandlingseffekt, sikkerhet og hvilke faktorer som kan påvirke resultatene.

– At det fortsatt gjennomføres større, kontrollerte studier, viser at det er viktige spørsmål som ennå ikke er besvart. Vi følger forskningen med stor interesse og mener det er viktig å fortsette å utvikle kunnskapen om tarmfloraens betydning ved IBS. Det den siste studien dog bekrefter, er at FMT generelt er en meget trygg behandling, og kun forbundet med svært få og ikke alvorlige bivirkninger. Likedan favoriserer studien i likhet med oss, en fecestransplantasjon administrert gjennom rektumklyster på en vippbar benk som den mest fornuftige måten å utføre behandlingen på. Vi er spente på flere resultater på de ellers mange studiene som foregår verden over når det gjelder mikrobiomforskning og behandling, sier lege Frank Hilpüsch ved Spesialistklinikken.

Spesialistklinikken ønsker å videreføre sitt arbeid med FMT innenfor gjeldende regelverk og forsvarlige medisinske rammer, samtidig som ny forskning følges nøye.

Les mer om vår FMT-behandling her.

Her er link til nyhetssaker innen emnet;

Norsk forskning i Lancet omtalt hos NRK.no

Avføring-eksperiment gav 9 av 10 eit betre liv (NRK Vestland)

Blei kvitt irritabel tarmsyndrom av ein dose avføring (NRK Vestland)

Samler avføring i egen bank: - En x-faktor vi har oversett i mange år (NRK Troms)

Når løsningen ligger i tarmen (Helse Nord, UNN)

Utposten: Erfaringsrapport fra FMT-behandling av Frank (Blad for allmennmedisinere)

Vi bør behandle mange flere med avføring, mener forskere (forskning.no)

- Frank, du ga meg livet tilbake fra crohns (Mage-tarmforbundet.no)

God effekt mot irritabel tarm (forskning.no)

Utdrag fra siste link, som referer til forskning ved Universitetet i Bergen:

– Da vi startet vår studie for flere år siden, så gjorde vi derfor det med det utgangspunktet at vi skulle bekrefte at behandlingen har dårlig effekt. Derfor ble vi temmelig overrasket da vi derimot så at den hadde en svært god effekt, sier han.

– Vi har mange flere bakterier i tarmen enn vi har celler i kroppen, forklarer El-Sahly.

Dersom man sammenligner bakteriefloraen til de som er syke i tarmen, med de som er friske, ser man at de som har mage- og tarmplager, har en ubalanse i bakteriefloraen.

Den kan skyldes en rekke ting som for eksempel sterke antibiotikakurer som har forstyrret den naturlige bakteriebalansen i tarmen.

Det er denne man ønsker å forsøke å rette opp med en fekaltransplantasjon. Man overfører friske bakterier til en person med dårlig bakterieflora og håper at det vil føre til en gjenoppretting av en sunn bakterieflora.

Etter tre måneder så de forbedringer hos om lag 20 prosent av de som fikk placebo, men mellom av 80-90 prosent av de som ble behandlet med avføring fra donor.

Blant annet rapporterte de om mindre «fatigue» eller utmattelse og bedre livskvalitet generelt. Bakteriefloraen hos de som fikk behandlingen, var også endret.

Dessuten så forskerne mer forbedring hos den gruppen som fikk høyest dose med behandling. Det understøtter at det faktisk er behandlingen som gir effekten.